Artikkel · familieterapi

Familieterapi: hvordan jeg faktisk jobber

Publisert 4. november 2026 · Otto Stormyr, familieterapeut

Mange familier som tar kontakt har prøvd å løse det selv lenge. Noen har funnet en som bærer skylden, en som «er problemet», og organisert seg rundt det uten at noen egentlig ville det slik. Andre har sluttet å snakke om det som er vanskelig, fordi de vet hvordan samtalen ender uansett.

Jeg har jobbet med familier i femten år, blant annet familier i krise der barn ikke kunne bo hjemme, og familier der samarbeidet med hjelpeapparatet hadde stoppet helt opp. Det har lært meg noe: det som ser ut som én persons problem, sitter som regel i mønsteret mellom flere.

Jeg ser på familien som et system

Jeg jobber systemisk. Det betyr at jeg bruker like mye tid på det som skjer mellom dere som på den enkelte. Når én i familien sliter, er det fristende å lete etter hva som er galt med akkurat den personen. Noen ganger er det riktig. Men ofte er det et symptom på noe som skjer i hele systemet, og da hjelper det lite å jobbe med én alene.

Det er ikke det samme som å si at ingen har ansvar. Det betyr at jeg er mer opptatt av hva som opprettholder mønsteret enn av hvem som startet det.

Jeg holder i samtalen

I en fastlåst familie har alle sluttet å lytte, fordi de vet hva som kommer. Enten snakker alle samtidig, eller så sier ingen noe. Begge deler ender med at ingen blir hørt.

Derfor foreslår jeg ofte at én snakker om gangen, mens de andre bare lytter en stund. Ikke for å holde noen tilbake, men fordi det er vanskelig å høre noe nytt mens man forbereder svaret sitt. Så bytter vi, til alle har sagt sitt.

Det føles uvant de første minuttene. Men det er ofte første gang på lenge at dere faktisk hører hverandre, ikke bare venter på tur. Når alle har vært gjennom begge rollene, å snakke og å lytte, er bildet som regel et annet enn da dere kom inn.

Kriser åpner noe

Mange kommer midt i en krise, og det er vondt å stå i. Men jeg har erfart at en krise gjør mer enn å gjøre vondt. Den løsner opp det som har sittet fast. Folk blir villige til å prøve noe nytt, de sier ting de ellers ikke ville sagt, og de har kraft til endringer som ikke var mulige uken før.

Det er ikke et argument for å ønske seg en krise. Det er en grunn til å ta kontakt mens dere står i den, i stedet for å vente til ting har roet seg. Noe av det som gjør endring mulig, er lettest å få tak i akkurat da.

Dere trenger ikke være enige om å komme

Det er en vanlig misforståelse at familieterapi krever full oppslutning fra dag én. Det gjør det ikke. Vi begynner med dem som vil.

Ofte kommer de andre etter, når de hører at det ikke handler om å peke ut noen. Og av og til er det nok å jobbe med to av dere for at noe skal endre seg for alle. Familier er systemer: beveger man noe ett sted, beveger det seg som regel andre steder også.

Er det noen som absolutt ikke vil være med, sier jeg ikke at det er umulig. Vi jobber med dem som er der.

Vil du ta kontakt?

Jeg tilbyr familieterapi over video, i hele Norge, hovedsakelig på ettermiddag og kveld og enkelte helger. Ingen henvisning trengs.

En samtale på 45 minutter koster 1 400 kr. En dobbelttime på 90 minutter koster 2 400 kr, og er ofte nyttig når dere er mange. Dere kan se ledige tider og sende en henvendelse på siden for familieterapi.

Se ledige tider og send henvendelse Tilbake til siden for familieterapi