Artikkel · parterapi
Parterapi over video: når det fungerer, og når jeg heller anbefaler oppmøte
Mange par tar kontakt etter å ha hatt den samme samtalen altfor mange ganger.
Den ene prøver å forklare mer. Den andre blir stille, trekker seg unna eller forsvarer seg. Begge forsøker kanskje å nå fram, men ender i stedet med å gjøre avstanden mellom seg større.
Når dere har havnet der mange nok ganger, kan det være vanskelig å tro at enda en samtale skal hjelpe. Derfor er det forståelig å lure på om parterapi over video blir nært og ordentlig nok.
Det korte svaret er at det kan fungere godt for mange par. Men ikke for alle.
Vi leter etter mønsteret, ikke etter hvem som startet
Parterapi er ikke en rettssak der jeg skal avgjøre hvem som har rett.
Jobben min er å forstå hvordan situasjonen ser ut fra begge sider, og samtidig være tydelig når måten dere snakker sammen på gjør avstanden større.
Ofte er det ikke mangel på kjærlighet eller vilje som er problemet. Det er mønsteret dere havner i når noe blir viktig, sårt eller vanskelig.
Den ene kan bli mer pågående fordi kontakten kjennes truet. Den andre kan trekke seg unna fordi samtalen oppleves overveldende, eller fordi alt som blir sagt ser ut til å bli feil. Jo mer den ene prøver å komme nær, desto mer trekker den andre seg bort. Etter hvert begynner begge å beskytte seg, og beskyttelsen kan se ut som kritikk, stillhet, irritasjon eller likegyldighet.
I parterapien prøver vi å få øye på dette mønsteret mens det skjer. Ikke for å plassere skyld, men for å forstå hva som ligger under reaksjonene og hjelpe dere med å møte hverandre på en annen måte.
Blir det nært nok på video?
På video sitter vi ikke i samme fysiske rom. Det er en reell forskjell, og jeg ønsker ikke å late som noe annet.
Samtidig er dere fortsatt sammen i samtalen. Jeg ser hvordan dere reagerer på hverandre, når tempoet øker, når noen trekker seg unna, og når en viktig setning nesten kommer fram, men forsvinner igjen.
Jeg er ikke en passiv tilskuer. Jeg holder i samtalen, bremser når det går for fort, og hjelper dere med å holde fast i det som er viktig. Noen ganger stopper jeg dere midt i en kjent diskusjon, slik at vi kan undersøke hva som egentlig skjedde akkurat da. Begge skal kunne kjenne seg forstått, også når dere er helt uenige om det som har skjedd.
Min egen erfaring, etter mange år med par over video, er at det fungerer godt. Det som avgjør om parterapi lykkes, er sjelden rommet dere sitter i. Det er om jeg klarer å bygge og holde ved like ikke én allianse, men to, en med hver av dere, samtidig. Det gjelder like mye når vi sitter fysisk sammen. Det er også den delen av jobben jeg synes gjør parterapi så dynamisk: å følge med to mennesker samtidig, ikke bare ett.
For noen par gjør videoformatet det enklere å få hjelp. Dere slipper reisevei, kan sitte i kjente omgivelser, og får lettere plass til samtalen i en travel hverdag. Det kan også gjøre det mulig å finne en terapeut dere opplever som riktig, uavhengig av hvor i landet dere bor.
Men det forutsetter at dere kan sitte uforstyrret, har en stabil forbindelse, og opplever det trygt å være sammen i rommet etter at samtalen er ferdig.
Hva vet vi om parterapi over video?
Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt mindre enn for tradisjonell parterapi med fysisk oppmøte. En mindre randomisert studie med 30 par fant at parene som fikk et strukturert tilbud over video, utviklet seg omtrent som gruppen som møtte fysisk. Den terapeutiske alliansen ble også vurdert omtrent likt mellom gruppene.
Det betyr ikke at video alltid er like bra som oppmøte for alle par i alle situasjoner, bare at det ikke er noe som tilsier at det skal være dårligere. Min egen erfaring fra praksis peker samme vei: det er arbeidet med de to alliansene, ikke formatet, som avgjør om det går bra.
Kysely mfl. (2022): Couples Therapy Delivered Through Videoconferencing
Når ville jeg anbefalt noe annet?
Video passer dårlig dersom dere ikke får sittet privat, eller dersom teknikken gjør det vanskelig å være til stede i samtalen.
Det er heller ikke sikkert at vanlig parterapi er riktig sted å starte dersom den ene er redd for den andre, eller dersom forholdet er preget av vold, alvorlige trusler eller sterk kontroll. Da må tryggheten vurderes først, og en annen type hjelp kan være nødvendig. Er noen i fare akkurat nå, gjelder 113 eller legevakten på 116 117. Trenger dere å snakke med noen med det samme, er Mental Helse på 116 123 åpen hele døgnet.
Noen par ønsker først og fremst å finne ut om de skal fortsette forholdet. Andre har svært ulike mål med terapien. Det betyr ikke nødvendigvis at samtaler er umulige, men vi må være ærlige om hva vi arbeider mot.
Og noen ønsker ganske enkelt å møte terapeuten fysisk. Da er det bedre å finne en terapeut som tilbyr det, enn at jeg skal forsøke å overbevise dere om video.
Hva skjer i den første samtalen?
Jeg anbefaler vanligvis 90 minutter første gang.
Det gir oss tid til å forstå hva dere står i, høre hvordan situasjonen ser ut fra begge sider, og begynne å få øye på mønsteret dere havner i. Dere trenger ikke ha forberedt en perfekt forklaring eller være enige om hva problemet er.
Jeg kommer til å spørre hva som gjør at dere søker hjelp akkurat nå, hva dere har forsøkt tidligere, og hva hver av dere håper kan bli annerledes.
Målet med den første samtalen er ikke å løse hele forholdet. Målet er å forstå nok til at vi kan begynne å arbeide med det som faktisk skjer mellom dere.
Vil dere bestille en samtale?
Jeg tilbyr parterapi over video i hele Norge, hovedsakelig på ettermiddag og kveld og enkelte helger.
En samtale på 90 minutter koster 2 400 kr. En samtale på 45 minutter koster 1 400 kr, men første gang anbefaler jeg vanligvis 90 minutter.
Dere kan se ledige tider og sende en henvendelse på parterapisiden. Tidspunktet blir bekreftet av meg på e-post. Dere trenger ikke skrive hele historien i skjemaet. Det holder å fortelle kort hva henvendelsen gjelder.
Se ledige tider og send henvendelse Tilbake til parterapisiden
Skrevet av
Otto Stormyr
Par- og familieterapeut, autorisert helsepersonell
Mer enn 15 års erfaring med barn, ungdom, voksne, par og familier. Par er noe av det jeg jobber mest med.