Hjelp til å hjelpe barn og ungdom

Når du ikke vet hva du skal gjøre med barnet ditt

Du har prøvd det du kommer på, og ingenting virker særlig lenge. Jeg hjelper deg å forstå hva som ligger bak reaksjonene, og hva du kan gjøre hjemme.

Du er der hver dag. Jeg har én time. Derfor jobber jeg som regel gjennom foreldrene når et barn eller en ungdom strever, ikke fordi du har gjort noe galt, men fordi det er der det monner. Jeg er familieterapeut og autorisert helsepersonell, med femten år bak meg med barn, ungdom og familier.

90 minutter, 2 200 krenkelttime 45 min, 1 200 krover video, hele landetettermiddag, kveld og noen helgeringen henvisning

Send en henvendelse Se hvordan det foregår

Du binder deg ikke til noe. Navn og e-post eller telefonnummer er nok.

Kjenner du igjen noe av dette?

  • Sinne som river huset med seg

    Raserianfall som varer og varer, og som treffer alle. Du kjenner det bygge seg opp uten å vite hva du skal gjøre med det, og etterpå sitter dere begge igjen med dårlig samvittighet.

  • Barnet vil ikke på skolen

    Vondt i magen hver morgen. Forhandlinger i gangen. Du vet ikke om du skal presse eller la være, og begge deler føles feil. Om skolevegring lenger ned →

  • Du får ikke tak i hva som foregår

    Barnet har trukket seg inn i seg selv. Svarene er korte. Du merker at noe er galt, men kommer ingen vei med å spørre.

  • Du er bekymret for ungdommen

    Venner du ikke kjenner, rus, et liv på skjermen du ikke ser inn i, skole som sklir, eller en som er blitt stående utenfor. Du vil hjelpe uten å miste kontakten på veien.

  • Det har skjedd noe dere ikke vet hvordan dere skal forklare

    Sykdom, dødsfall, samlivsbrudd, en ulykke, eller noe i ditt eget liv som barnet merker uten å få vite hva er. Dere vil si det riktig, og er redde for å si det feil, eller for mye.

  • Hverdagen er blitt uholdbar

    Leggetid, skjerm, lekser, søsken. Alt er en kamp, og du hører deg selv si ting du ikke mente å si.

  • Dere som foreldre er blitt uenige

    Den ene vil sette grenser, den andre vil skjerme. Konflikten om hva som er riktig kommer i tillegg til alt det andre.

Slik jobber jeg

Måten jeg jobber på, er å sette deg i stand til å hjelpe barnet ditt. Ikke som en nødløsning fordi barnet ikke kan komme selv, men fordi det er der innsatsen gir mest. Du er den som er der over tid, og har hundre anledninger til å gjøre noe annerledes. Jeg har én time.

Det handler ikke om skyld. Foreldre som tar kontakt har som regel prøvd lenge og hardt. Det handler om hvor kreftene gjør størst nytte.

Ofte vet du mer om hva barnet trenger enn du får tak i når det står på. Bekymring, avmakt eller sterke følelser kan komme i veien. I veiledningen undersøker vi hva som står i veien, og hvordan du kan komme nærmere det barnet trenger.

Dette gjelder like mye ungdom. Jo eldre barnet blir, jo mindre lar seg styre, og jo mer avhenger av hva som skjer mellom dere. Med en tenåring handler det ofte mer om å holde kontakten mens dere er uenige, enn om å finne den riktige grensen. Og ungdommen trenger ikke være med. Mange vil ikke, og da er det fortsatt mye å gjøre. Du kan komme alene.

Jeg jobber med hele bredden av det som står over: sinne, skolevegring, et barn som har trukket seg inn i seg selv, en hverdag som er blitt en kamp, foreldre som er blitt uenige. Og har det i tillegg skjedd noe stort, sykdom, dødsfall, et samlivsbrudd, en ulykke, en forelder som er borte eller syk, kan jeg hjelpe med det også. Barn lager sine egne forklaringer når de voksne ikke gir dem noen, og de forklaringene er nesten alltid verre enn sannheten. De pleier å handle om at det er barnets egen feil.

De neste avsnittene handler om yngre barn og om å forklare store hendelser. Er det en tenåring du tenker på, kan du hoppe over dem.

Da er ikke barnet noe som skal holdes utenfor. Korte samtaler der dere er sammen er ofte det mest nyttige vi gjør, ikke lange timer, men et kvarter der jeg hjelper deg med forklaringen, og hjelper barnet med ord for noe det ikke har språk for ennå. Det virker også med små barn.

Jeg har hatt rundt tre hundre slike samtaler, gjennom ni år med grupper for barn som er pårørende ved Nidaros DPS. Jobben er å finne ut hva barnet allerede har skjønt, rette opp det som er feil, og gi det ord for resten, i et tempo barnet tåler, med deg i rommet.

Det jeg ikke gjør, er lange behandlingsforløp med små barn over skjerm. Video er et svakt medium for et barn som trenger rom, lek og bevegelse for å komme til orde. Er barnet 13 år eller eldre, snakker jeg gjerne med det alene i tillegg.

Jeg jobber etter COS-P og EFST. I praksis handler begge om de samme fire tingene: å lese følelsen og behovet som ligger under atferden, å holde hodet kaldt når du selv blir provosert, å sette grenser som er tydelige nok til å holde, og å reparere etterpå når det likevel har gått galt. Det siste betyr mer enn at det ikke går galt.

Det praktiske

  • 45 minutter 1 200 kr · dobbelttime 90 min, 2 200 kr
  • Over video Du får lenken på e-post · ingen programvare å installere
  • Ettermiddag og kveld Og noen helger · du slipper å ta fri fra jobb
  • Ingen henvisning Du tar kontakt direkte og slipper ventetid
  • COS-P og EFST Sertifisert veileder · ettårig videreutdanning

Jeg har én time i uka. Du har hele uka.

Send en henvendelse

Portrett av Otto Stormyr

Hvem du møter

Otto Stormyr

Familieterapeut og autorisert helsepersonell

Femten år med barn, ungdom og familier, i et forebyggende ungdomsteam jeg var med å etablere, i familietjenestene og i psykisk helsevern. Sertifisert veileder i COS-P, og videreutdanning i EFST.

Hele bakgrunnen min →

Skolevegring og ufrivillig skolefravær

Dette er noe av det tyngste å stå i som forelder. Barnet vil som regel gjerne på skolen, men klarer det ikke, og forskjellen på det og skulking er hele saken. Under ligger det oftest angst, uro, noe som har skjedd i klassen, eller en belastning som har vart en stund. Vondt i magen om morgenen er kroppens måte å si fra på.

Jeg skal være ærlig om hva dette krever. Skolevegring løses sjelden i noen få timer. Det tar tid, og det krever at flere instanser drar i samme retning: skolen, helsesykepleier, PPT og av og til BUP. Går det for fort, eller jobber alle hver for seg, setter det seg bare hardere.

Det jeg kan bidra med er to ting. Å styrke deg som forelder i en situasjon der du sannsynligvis har prøvd alt du kommer på og blitt møtt med råd som ikke passet. Og å hjelpe til med samordningen, å få de ulike instansene til å snakke sammen om det samme barnet, i stedet for hver sin del av det.

Det siste er noe jeg har gjort mye av. Jeg har jobbet forebyggende med ungdom og familier og vært med å etablere et forebyggende ungdomsteam, og jeg har ledet møter der samarbeidet mellom familie og hjelpeapparat hadde stoppet helt opp. Jeg vet en del om hva som skal til for å få det til å bevege seg igjen.

Er dere tidlig i et fravær, er det nå det er lettest. Jo lenger det varer, jo tyngre blir veien tilbake. Det er noe av det de fleste som jobber med dette er enige om.

Vil du vite mer? Les hva som faktisk hjelper ved skolevegring.

Otto Stormyr ved skrivebordet sitt, bøyd over en notatbok med penn i hånden, laptop og tastatur ved siden av.

Burde barnet heller henvises til BUP?

Kanskje. Har barnet ditt en alvorlig psykisk lidelse, hører utredning og behandling hjemme i spesialisthelsetjenesten, og da skal du gå til fastlegen. Det utreder og behandler ikke jeg.

Men det ene utelukker ikke det andre. Noen henvisninger blir avvist, og da sitter foreldrene ofte igjen uten noe sted å gå. Andre står på venteliste en god stund. Og går barnet allerede til behandling, kan vi jobbe med foreldrerollen parallelt. Det er ofte da det løsner raskest.

Er du i tvil, skriv likevel. Jeg sier fra hvis jeg mener du er bedre tjent med noe annet enn meg.

Det folk spør om

  • Kan du hjelpe med skolevegring og ufrivillig skolefravær?

    Ja. Jeg jobber med foreldrene, og bistår med samordningen mellom skole, helsesykepleier, PPT og eventuelt BUP. Det løses sjelden på noen få timer. Det tar tid og krever at flere instanser drar i samme retning. Jo tidligere dere er ute, jo lettere er veien tilbake.

  • Hvor mange timer trenger jeg?

    Det vanligste er et sted mellom fem og ti. Jeg har opplevd at én enkelt time har løst opp i noe som hadde stått fast lenge. Du bestemmer selv underveis.

  • Må barnet være med?

    Det varierer, og dere bestemmer. Mye lar seg gjøre med deg alene. Men har det skjedd noe barnet trenger hjelp til å forstå, er korte samtaler der dere er sammen ofte det mest nyttige, også med små barn. Lange behandlingsforløp med små barn over skjerm gjør jeg ikke.

  • Ungdommen vil ikke snakke med noen. Er det noe poeng?

    Ja, og det er en av de vanligste grunnene til at foreldre tar kontakt. Du kan komme alene. Det meste av det som endrer seg hjemme, endrer seg fordi du gjør noe annerledes, ikke fordi ungdommen har sagt ja til noe. Ombestemmer ungdommen seg underveis, er døra åpen, og da kan vi gjøre begge deler parallelt.

  • Kan vi komme begge to?

    Ja, og det er ofte en fordel. Er dere uenige om hva som er riktig, er akkurat den uenigheten noe av det mest nyttige å ta tak i.

  • Fungerer det over video?

    Ja. For flere vanlige tilstander finner forskningen god effekt av samtaleterapi over video, og foreldreveiledning egner seg godt, fordi det er samtaler mellom voksne og ikke lek. Mange opplever det som lettere å få til midt i en travel uke.

  • Har du taushetsplikt?

    Ja. Jeg er autorisert helsepersonell og har taushetsplikt etter helsepersonelloven kapittel 5. Unntakene er lovbestemte, og jeg går gjennom dem med deg i første samtale.

Det som holder folk tilbake

  • «Da er det jo jeg som er problemet»

    Nei. At innsatsen gir mest gjennom deg, handler om at du er der hver dag, ikke om at du har gjort noe galt. Jeg har én time i uka. Du har hele uka.

  • «Jeg kommer til å bli dømt»

    Foreldre som tar kontakt har som regel prøvd lenge og hardt, og er slitne. Det er det jeg møter, og det er det jeg regner med.

  • «Vi burde klare dette selv»

    De fleste foreldre klarer svært mye selv, og dere har nok klart mer enn dere tror. Men det er vanskelig å se et mønster man står midt oppe i. Det er der jeg kan være til nytte.

Send en henvendelse

Slik foregår det

Fra du tar kontakt til vi snakker sammen

  1. 1

    Du tar kontakt

    Send en henvendelse eller skriv en e-post. Er du usikker på hva du trenger, så skriv det. Vi finner ut av det sammen. Du trenger ingen henvisning fra fastlege.

  2. 2

    Du får en lenke

    Når timen er bekreftet får du en lenke på e-post. Du logger inn med BankID, så vet begge at vi snakker med rett person. Ingenting å laste ned.

  3. 3

    Første samtale

    Vi bruker den første timen på at jeg blir kjent med situasjonen, og på at du får kjent etter om dette føles riktig. Du bestemmer selv hvor mye du vil dele, og hvor fort.

  4. 4

    Veien videre

    Vi blir enige om hva som er nyttig. Noen trenger noen få samtaler, andre går over lengre tid. Du binder deg aldri til et fast antall timer.

Kanskje det heller er dette

Velg foreldreveiledning når du først og fremst vil ha hjelp med hva dere voksne kan gjøre hjemme. Velg samtaler med ungdom når ungdommen i tillegg ønsker et eget rom å snakke i. Det er ikke et enten–eller, og ofte gjør vi begge deler parallelt. Er du usikker, velg «Usikker / annet» i skjemaet, så finner vi ut av det sammen.

  • Samtaler med ungdom Når ungdommen er 13 eller eldre og trenger å snakke med noen utenfor familien
  • Familieterapi Når det ikke bare handler om ett barn, men om hele hjemmet

Ta kontakt

Send noen linjer

Du trenger ikke skrive mye. Navn og et telefonnummer holder. Hold det gjerne overordnet; helseopplysninger tar vi i samtalen, ikke i skjemaet.

  1. Du sender navn, og e-post eller telefonnummer.
  2. Jeg svarer innen ett døgn på hverdager, og bekrefter tidspunktet.
  3. Du får lenken til det sikre samtalerommet på e-post.

Henvendelsen sendes til post@ottostormyr.no.

Ta det første steget

Skriv noen linjer om hva som skjer hjemme. Du trenger ikke ha sortert det først. Det er som regel nettopp derfor folk tar kontakt. Så foreslår jeg et tidspunkt.

Send en henvendelse

Jeg er ikke en nødtjeneste. Har det skjedd noe akutt, ta gjerne kontakt, men er noen i fare akkurat nå, ring 113 eller legevakten på 116 117. Trenger du å snakke med noen med det samme, er Mental Helse på 116 123 åpen hele døgnet.

Vil du vite mer? Les hvorfor jeg jobber gjennom deg, ikke bare med barnet.