Artikkel · hvor skal vi starte
Parterapi, familieterapi eller terapi for voksne: hva passer for oss?
Jeg tilbyr fem forskjellige typer samtaler, og de fleste som tar kontakt er usikre på hvilken som passer. Det er ikke rart. Navnene overlapper, og det dere strever med sjelden passer pent inn i én kategori.
Her er de konkrete forskjellene, slik at dere kan ta kontakt om riktig ting med en gang. Er dere fortsatt usikre etter å ha lest dette, er det heller ikke noe problem. Skriv det dere lurer på i henvendelsen, så finner vi ut av det sammen.
Er det forholdet mellom dere to? Da er det parterapi
Parterapi er for par som ender opp i den samme krangelen om igjen, som har mistet nærheten, eller som vurderer om forholdet skal fortsette. Begge er med, og jobben er å forstå mønsteret dere havner i sammen, ikke å avgjøre hvem som har rett.
Har dere barn, er de som regel ikke en del av disse samtalene. Det dere strever med som par, kan likevel henge sammen med rollene dere har som foreldre. Det er fortsatt parterapi, bare med foreldreskap som ett av temaene.
Er flere i familien involvert? Da er det familieterapi
Familieterapi passer når hele familien står i det, ikke bare forholdet mellom to voksne. Det kan være konflikter som går på tvers av generasjoner, en familie i to hjem som ikke finner en felles linje, eller en krise som rammer alle samtidig. Flere familiemedlemmer er med i samtalen, gjerne også barn og ungdom fra 13 år.
Tommelfingerregel: er det «oss to», er det parterapi. Er det «alle oss», er det familieterapi.
Er bekymringen for barnet eller ungdommen? Da starter dere med foreldreveiledning
Foreldreveiledning er for deg som er bekymret for et barn eller en ungdom, men der jobben som regel gjøres gjennom deg som forelder, ikke med barnet til stede. Sinne, skolevegring, uro, eller en følelse av at dere ikke lenger når inn, hører hjemme her.
Forskjellen fra familieterapi er enkel: i foreldreveiledning er det du som kommer, og vi jobber med hvordan du møter barnet. I familieterapi er flere av familiemedlemmene selv i rommet.
Er ungdommen klar for å snakke selv? Da er det samtaler med ungdom
Fra 13 år kan ungdommen også få egne samtaler, som sin egen klient, ikke som en del av foreldrenes sak. Dette passer når ungdommen selv ønsker et sted å snakke om press, følelser, rus eller utenforskap, uten å måtte sortere det gjennom dere først.
Mange familier bruker begge deler: foreldreveiledning for dere, og egne samtaler for ungdommen, parallelt.
Handler det om deg alene? Da er det terapi for voksne
Noen ganger er ikke det som er vanskelig knyttet til forholdet eller familien i det hele tatt. Nedstemthet, uro, stress, sorg eller en livsendring kan være grunn nok i seg selv. Da er terapi for voksne riktig: individuelle samtaler for deg, uavhengig av om noen andre også er involvert.
Fortsatt usikker?
Det er helt vanlig, og dere trenger ikke ha det klart før dere tar kontakt. Beskriv kort hva som er vanskelig i henvendelsen, så foreslår jeg hvilket opplegg som passer best, og vi justerer underveis om det viser seg å være noe annet enn vi trodde først.
Send en henvendelse Se alle tjenestene
Skrevet av
Otto Stormyr
Familieterapeut, autorisert helsepersonell
Mer enn 15 års erfaring med barn, ungdom, voksne, par og familier.